adicere (Konjugation) (Latein)
- zurück zu adicere
| Infinitive |
|
Infinitiv Präsens |
Infinitiv Perfekt |
Infinitiv Futur |
| Aktiv |
adicere |
adiēcisse |
adiectūrum, -am, -um esse |
| Passiv |
adicī |
adiectum, -am, -um esse |
adiectum īrī |
| Partizipien |
|
Präsens Aktiv |
Perfekt Passiv |
Futur Aktiv |
| adiciēns |
adiectus, -a, -um |
adiectūrus, -a, -um |
| Gerundium, Gerundivum, Supina |
| Gerundium |
Gerundivum |
Supinum I |
Supinum II |
| adiciendī |
adiciendus, -a, -um |
adiectum |
adiectū |
|
Imperativ
| Person |
Präsens |
Futur |
| Aktiv |
Passiv |
Aktiv |
Passiv |
| Sg. 2. Pers. |
adice! |
adicere! |
adicitō! |
adicitor! |
| Sg. 3. Pers. |
|
|
adicitō! |
adicitor! |
| Pl. 2. Pers. |
adicite! |
adiciminī! |
adicitōte! |
|
| Pl. 3. Pers. |
|
|
adiciuntō! |
adiciuntor! |
|
Indikativ und Konjunktiv
| Präsens |
|
Aktiv |
Passiv |
| Person |
Indikativ |
Konjunktiv |
Indikativ |
Konjunktiv |
| Sg. 1. Pers. |
adiciō |
adiciam |
adicior |
adiciar |
| Sg. 2. Pers. |
adicis |
adiciās |
adiceris |
adiciāris |
| Sg. 3. Pers. |
adicit |
adiciat |
adicitur |
adiciātur |
| Pl. 1. Pers. |
adicimus |
adiciāmus |
adicimur |
adiciāmur |
| Pl. 2. Pers. |
adicitis |
adiciātis |
adiciminī |
adiciāminī |
| Pl. 3. Pers. |
adiciunt |
adiciant |
adiciuntur |
adiciantur |
| Text |
| Imperfekt |
|
Aktiv |
Passiv |
| Person |
Indikativ |
Konjunktiv |
Indikativ |
Konjunktiv |
| Sg. 1. Pers. |
adiciēbam |
adicerem |
adiciēbar |
adicerer |
| Sg. 2. Pers. |
adiciēbās |
adicerēs |
adiciēbāris |
adicerēris |
| Sg. 3. Pers. |
adiciēbat |
adiceret |
adiciēbātur |
adicerētur |
| Pl. 1. Pers. |
adiciēbāmus |
adicerēmus |
adiciēbāmur |
adicerēmur |
| Pl. 2. Pers. |
adiciēbātis |
adicerētis |
adiciēbāminī |
adicerēminī |
| Pl. 3. Pers. |
adiciēbant |
adicerent |
adiciēbantur |
adicerentur |
| Text |
| Futur I |
|
Aktiv |
Passiv |
| Person |
Indikativ |
Konjunktiv |
Indikativ |
Konjunktiv |
| Sg. 1. Pers. |
adiciam |
|
adiciar |
|
| Sg. 2. Pers. |
adiciēs |
adiciēris |
| Sg. 3. Pers. |
adiciet |
adiciētur |
| Pl. 1. Pers. |
adiciēmus |
adiciēmur |
| Pl. 2. Pers. |
adiciētis |
adiciēminī |
| Pl. 3. Pers. |
adicient |
adicientur |
| Text |
| Perfekt |
|
Aktiv |
Passiv |
| Person |
Indikativ |
Konjunktiv |
Indikativ |
Konjunktiv |
| Sg. 1. Pers. |
adiēcī |
adiēcerim |
adiectus, -a, -um sum |
adiectus, -a, -um sim |
| Sg. 2. Pers. |
adiēcistī |
adiēceris |
adiectus, -a, -um es |
adiectus, -a, -um sīs |
| Sg. 3. Pers. |
adiēcit |
adiēcerit |
adiectus, -a, -um est |
adiectus, -a, -um sit |
| Pl. 1. Pers. |
adiēcimus |
adiēcerimus |
adiectī, -ae, -a sumus |
adiectī, -ae, -a sīmus |
| Pl. 2. Pers. |
adiēcistis |
adiēceritis |
adiectī, -ae, -a estis |
adiectī, -ae, -a sītis |
| Pl. 3. Pers. |
adiēcērunt |
adiēcerint |
adiectī, -ae, -a sunt |
adiectī, -ae, -a sint |
| Text |
| Plusquamperfekt |
|
Aktiv |
Passiv |
| Person |
Indikativ |
Konjunktiv |
Indikativ |
Konjunktiv |
| Sg. 1. Pers. |
adiēceram |
adiēcissem |
adiectus, -a, -um eram |
adiectus, -a, -um essem |
| Sg. 2. Pers. |
adiēcerās |
adiēcissēs |
adiectus, -a, -um erās |
adiectus, -a, -um essēs |
| Sg. 3. Pers. |
adiēcerat |
adiēcisset |
adiectus, -a, -um erat |
adiectus, -a, -um esset |
| Pl. 1. Pers. |
adiēcerāmus |
adiēcissēmus |
adiectī, -ae, -a erāmus |
adiectī, -ae, -a essēmus |
| Pl. 2. Pers. |
adiēcerātis |
adiēcissētis |
adiectī, -ae, -a erātis |
adiectī, -ae, -a essētis |
| Pl. 3. Pers. |
adiēcerant |
adiēcissent |
adiectī, -ae, -a erant |
adiectī, -ae, -a essent |
| Text |
| Futur II |
|
Aktiv |
Passiv |
| Person |
Indikativ |
Konjunktiv |
Indikativ |
Konjunktiv |
| Sg. 1. Pers. |
adiēcerō |
|
adiectus, -a, -um erō |
|
| Sg. 2. Pers. |
adiēceris |
adiectus, -a, -um eris |
| Sg. 3. Pers. |
adiēcerit |
adiectus, -a, -um erit |
| Pl. 1. Pers. |
adiēcerimus |
adiectī, -ae, -a erimus |
| Pl. 2. Pers. |
adiēceritis |
adiectī, -ae, -a eritis |
| Pl. 3. Pers. |
adiēcerint |
adiectī, -ae, -a erunt |